Herdla er et fantastisk alternativ hvis du ønsker å se fiskesamfunnene på Vestlandet. Herdlas fiskevirksomhet, historie, fugleliv og naturomgivelser kan ikke ses bort fra.
Hvor er Herdla?
Hordaland fylke, en kommune i Norges Vestland fylke, inneholder øya Herdla. Det er en del av Askøy og ligger like ved Bergens strand.
Herdla er omgitt av vann, inkludert Herdlefjorden og Bjrnafjorden, noe som gjør den ideell for fiske. Lenge ansett som et godt fiskested, Herdlefjorden. Fisk av mange slag, inkludert torsk, lange, hvitting, sild og makrell, blant andre, er lett å fange her.
Herdla ble erobret av Tyskland under andre verdenskrig og spilte en viktig rolle på grunn av sin strategiske posisjon. Herdla er en betydelig trekkfuglregion, samt hjem til et naturreservat som trekker til seg en rekke fuglearter. På dette stedet kan du se sjeldne og beskyttede fugler, spesielt mens de trekker.
La oss nå gi en grundig oversikt over Herdlas fiskevirksomhet. Senere vil vi også diskutere Herdlas historie, naturomgivelser og dyreliv.
Fiske (Fiskevær – Herdla)
Fra forhistorisk tid til i dag har fiske spilt en betydelig rolle i økonomien til Herdla. Øyas økonomi har nytt godt av det, og det har gitt lokalbefolkningen jobbmuligheter. Herdlefjord har lenge vært ansett som et godt fiskested, og ligger like ved Herdla. Fisk som torsk, lange, hvitting, sild og makrell er rikelig i fjorden.
Bronse- og jernalderens innbyggere i Herdla-regionen var allerede engasjert i fiske, ifølge arkeologiske bevis fra forhistoriske perioder. Verktøy inkludert fiskegarn, fiskekroker og fiskebein er funnet i området, som viser hvordan tidlige Herdla-beboere utnyttet og utnyttet maritime ressurser. De stolte på marine ressurser som en viktig kilde til ekstra inntekt, og fanget fisk ved hjelp av håndlagde fiskegarn og kroker.
Forbindelse mellom Herdla og hanseatisk handel gjennom middelalderen
Hansaforbundet skapte kommersielle bånd over hele norskekysten fra 1100-tallet, med Herdla som en betydelig knutepunkt. På grunn av salget av tørrfisk og sild til hanseatene ble fisket en betydelig del av Herdlas handel.
En industriell allianse bestående av byer i Nord-Europa og det baltiske området, Hanseatic League ble grunnlagt på 1100-tallet og på høyden fra 1200- til 1600-tallet. Den hadde til hensikt å fremme handel, ivareta bedriftseiers rettigheter og utvide handelsnettverk. En av de viktigste handelsvarene til Hansaforbundet var fisk. Denne alliansen fremmet kultur- og informasjonssamspill på tvers av områder og hadde en betydelig innflytelse på den økonomiske og kommersielle veksten i Norges kystdistrikter.
1800-tallet og tidlig på 1900-tallet: Fiske som levebrød
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble fisket i Herdla en betydelig inntektskilde. Tradisjonelle fisketeknikker og små motorbåter ble begge brukt av lokale fiskere for å fiske i de nærliggende vannveiene.
Lokale fisker fanget fisk ved å bruke fiskegarn (Garnfiske), og plasserte garnene (Garn) forsiktig i vannet for å fange fiskestimer. For eksempel, for å finne ut de nøyaktige vannstedene lokal fisk ville passere i løpet av bestemte sesonger, studerte fiskerne vandringsrutene til fisken i området. Fiskens oppførsel og aggregering ble påvirket av det lokale marine miljøet, som inkluderte elementer som morfologien til havbunnen, skjær og skipsvrak, samt tidevannsmønstre, vannstrømmer, temperatur og dybde. Disse elementene ble tatt i betraktning av erfarne fisker når de bestemte hvor de skulle sette fiskegarnene sine.
Linefiske (Linefiske) var den andre tradisjonelle fiskeformen. Fiskekroker og snøre ble brukt av fiskere, som agnet krokene og dyppet snørene i vannet mens de ventet på at fisken skulle bite. Denne tilnærmingen kan sammenlignes med moderne fritidsfiske.
Fiske med garn (Teinefiske) var en annen teknikk. For å fange fisk, installerer fiskerne feller (Teine), som ofte er garn eller kurver laget av materialer som tau, lerret eller metalltråd. Mens kurvfeller ble formet av vevde materialer, inneholdt nettfeller bittesmå nettinggitter. På grunn av det faktum at fisk ofte samlet seg mot bunnen av vannet, satte fiskere ofte disse fellene der. Fisk kunne komme inn på innsiden av fellene gjennom innganger, selv om disse åpningene bare var ment å være enveis. Den kan ha en traktformet inngang som gradvis blir mindre for å gjøre det enklere for fisk å svømme inn i fellen, men vanskeligere for dem å rømme siden utgangskanalen er mindre enn inngangen. Fiskere kan også lage enveiskanaler ved å strategisk plassere og organisere fellene sine. For eksempel, å plassere fellene slik at de vendte mot strømmen gjorde det enklere for fisk å komme inn, men mer utfordrende for dem å svømme oppstrøms. Når fisk kom inn i en av disse spesifikke enveis tunneldesignene, klarte de ikke å svømme ut igjen, noe som førte til fangst.
Mens man ventet på at fisken skulle nærme seg fangstområdet var et behov for både fellefiske og fiske med garn, tillot sistnevnte samtidig fangst av mange flere fisker enn førstnevnte gjorde, med feller som vanligvis fanget fisk en om gangen. Feller var mer effektive til å fange et lite antall målfisk eller spesifikke fiskearter.
Små motoriserte båter spilte en viktig rolle for å lette fiske rundt øya i tillegg til konvensjonelle fisketeknikker.
Disse små motoriserte båtene var ofte bygget av stål eller tre og hadde motor. De økte fiskeeffektiviteten dramatisk ved å gjøre det mulig for fiskere å reise lenger enn de kunne med konvensjonelle fiskefartøy. Når en fiskestim ble funnet, brukte fiskerne de nevnte konvensjonelle fisketeknikkene mens de også brukte forskjellig fiskeutstyr som garn, fiskeliner eller feller for å fange fisken.
Fisken som ble fanget på denne tiden kan konsumeres av fiskerne selv, selges i nærheten eller fraktes til markeder i Bergen og andre byer.
Militære aktiviteter under andre verdenskrig påvirker fiskeindustrien i Herdla
Tyske styrker invaderte Herdla og bygde en flystripe der under andre verdenskrig. På grunn av konflikten ble fiske forbudt. Den lokale fiskeindustrien var under oppsyn av den tyske okkupasjonshæren. De implementerte en rekke begrensninger på den lokale fiskeren, inkludert lisens- og rasjoneringsprogrammer. For å unngå overfiske, fikk ikke fiskerne bruke store fiskegarn og ble pålagt å få lisenser før de i det hele tatt kunne begynne å fiske. Tyskerne plasserte også patruljebåter rundt øya for å holde et øye med militære operasjoner og håndhevet navigasjonsgrenser som hindret fiskebåter i å komme inn i vitale militære områder.
Følgelig begynte noen fisker å gjøre opprør. Ved å omgå blokadene og begrensningene som ble pålagt av den tyske hæren, sendte de informasjon gjennom forbindelsene mellom fiskebåter og havner. De støttet enkeltpersoner i flukt fra de tysk-okkuperte områdene og hjalp flyktninger med å finne trygge steder mens de unngikk tysk militær forfølgelse. De leverte nødvendige gjenstander og forsyninger til motstandsorganisasjoner og lokalbefolkningen. De ga logistisk hjelp og deltok i de allierte landingsoperasjonene.
Etter andre verdenskrig gjennomgikk moderne fiskeri en dristig utvikling
Herdla gjenopptok sin status som et betydelig fiskersamfunn etter konflikten. For å øke levetiden til båtene deres, oppgraderte lokale fiskere design og konstruksjon av fartøyet sitt ved å bruke materialer som stål eller glassfiber. De utstyrte også båtene sine med stadig mer sofistikerte navigasjonshjelpemidler og kommunikasjonssystemer, som radar, GPS og ekkolodd, for å øke sikkerheten og navigasjonsnøyaktigheten. I tillegg ble automatisert utstyr, fiskesøkere og undervannskameraer brukt for å oppdage fiskeskoler og finne de beste tidene for å fiske.
Fiskere har forbedret sine konvensjonelle fisketeknikker over tid. De begynte å bruke mer sofistikerte fiskemetoder og utstyr, som garn, store fiskegarn og trålgarn. De var i stand til å dekke mer bakken og fange mer fisk takket være disse teknologiene. I tillegg ble sofistikert fiskeutstyr introdusert, inkludert elektriske fiskemaskiner, automatiserte lineviklinger og automatiske krokanordninger. Disse verktøyene forbedret fiskeproduktiviteten og -hastigheten, noe som reduserte arbeids- og tidsutgifter.
I dag: Bærekraftig fiske og fritidsfiske i Herdla
I dag prioriterer Herdla og nærmiljøene bevaring av marine ressurser og bærekraftig fiske. For å bevare fiskeforsyningen har det blitt innført strenge fiskelover, inkludert størrelsesbegrensninger, kvoter og sesonger.
Fiskere har kun lov til å holde fisk som oppfyller spesifiserte størrelseskrav; mindre fisk skal tilbake til vannet. For eksempel er minstemålet for havabbor 30 centimeter, minstemålet for torsk er 40 centimeter, minstemålet for rød snapper er 25 centimeter, og minstemålet for ørret og laks er 50 centimeter.
Kvoter angir hvor mange fisk hvert fiskefartøy eller enkeltfisker har lov til å fange innenfor en gitt tidsperiode. Det kan fastsettes individuelle fangstkvoter basert på fisker- eller fartøyslisens for å sikre likeverdige fiskemuligheter for alle deltakere og forhindre overfiske.
Fiskere har forbud mot å fiske i bestemte perioder gjennom bestemte sesonger. Hekkeperioder og ikke-hekkeperioder kan brukes til å kategorisere årstider. For å ivareta gytefisk og fiskeegg kan det gjelde fangstbegrensninger for fiskere i hekkesesongen. Noen fiskearter migrerer på bestemte årstider, for eksempel oppstrøms migrasjon av torsk og sild eller havvandring av laks, ørret og lamprey. Fiskeforvaltningsmyndighetene kan pålegge restriksjoner på fisket på bestemte tider for å ivareta fisk som er på vandre.
I tillegg er fritidsfiske godt likt i Herdla og trekker en kontinuerlig strøm av turister som er interessert i aktiviteten. Flere fiskearter, inkludert havabbor, torsk, rød snapper, ørret og laks, kan finnes i farvannet rundt Herdla. For å hjelpe gjestene med å lære regionale fiskemetoder og de beste fiskeplassene, tilbyr Herdla også guidede utflukter og pedagogiske tjenester.
