Nåværende situasjon
Den norske sjømatindustrien har lenge vært en betydelig del av landets eksport, der Storbritannia er en av de største markedene for sjømateksporten og står overfor utfordringer med synkende forbruk. Ifølge analytiker Eivind Braekkan fra Norges sjømatråd, har sjømatkjøp av nesten alle varianter i Storbritannia gått ned i fjor, der økende priser på sjømat er en bidragende faktor. Mens inflasjon har spilt en rolle i prisøkninger, er nedgangen i etterspørselen etter sjømat ikke unik for Storbritannia, men heller en global trend. Denne problemstillingen kan bli forverret på grunn av mangel på globalt tilbud.
Spesifikt inkluderer utfordringene som møter norsk sjømateksport i 2024, redusert produksjon av atlantisk torsk og hyse. Produksjonen av atlantisk torsk forventes å gå ned med 17%, inkludert en reduksjon i norsk torsk, mens hyseforsyningen også vil gå ned med 14%. Selv om Norge kanskje kan fylle delvis opp det globale tilbudsgapet, vil USAs markedets forbud mot russisk torsk intensivere konkurransen i sjømatmarkedet og legge større press på forsyningskjeden.
Imidlertid fortsetter norsk sjømateksport å blomstre. De nyeste dataene indikerer at eksporten beløp seg til 13,3 milliarder norske kroner sist måned, en økning på 3% sammenlignet med samme periode i fjor. Norges sjømatråd fremhever betydelige økninger i verdien av laks, ørret, torsk og snøkrabbe, noe som driver eksporttallene til historiske høyder. Til tross for global økonomisk uro, forblir sterk etterspørsel etter norsk sjømat en hoveddriver for fortsatt vekst i den norske sjømatindustrien.
Norge selv besitter rikelig med marine ressurser og akvakulturteknologi, noe som gir et solid grunnlag for utviklingen av sin sjømatindustri. Med tusenvis av kilometer kystlinje og enorme havområder, tilbyr Norge ideelle leveområder for ulike fiske- og sjømatarter. Videre har Norge verdensledende teknologi og ledelseskompetanse innen marin akvakultur, noe som muliggjør effektiv og bærekraftig produksjon av ulike sjømatprodukter.
Mens Kina også har oppnådd en viss suksess innen sjømateksport, overgår Norge Kina innen visse sjømatkategorier, spesielt innen ikke-bearbeidet og ferske produktkategorier. Data analysert av Norges sjømatråd og Beijing-basert sjømat- og kjøttkonsulentfirma Seabridge viser kontinuerlig vekst i norsk sjømateksport, med stabile veksttrender i eksportvolumene av laks, ørret, torsk og snøkrabbe, samt en økende andel av bearbeidede produkter eksportert. Disse dataene indikerer at den norske sjømatindustrien forblir konkurransedyktig i det globale markedet og har oppnådd betydelig vekst.
De nyeste dataene viser at norsk sjømateksport fortsetter å blomstre, men det er tegn som tyder på at eksporten kan avta. Norges sjømatråd indikerer at på grunn av betydelige økninger i verdien av laks, ørret, torsk og snøkrabbe, nådde eksporttallene historiske høyder i februar. Administrerende direktør i Sjømatrådet, Christian Chramer, uttalte: «Sist gang eksporttallene gikk ned var i februar 2021. I løpet av de neste 36 månedene har norsk sjømateksport økt sammenlignet med samme periode i fjor.» Han la til: «Til tross for hendelser som COVID-19-pandemien, krigsutbrudd i Europa og økonomisk stagnasjon i denne perioden, forblir etterspørselen på det norske sjømatmarkedet sterk. I tillegg har tre års verdistigning blitt drevet av høye globale prisøkninger og en svak norsk krone.» Da laks ble nevnt forrige måned, var det en tydelig overgang fra hele fisk til mer bearbeidede produkter. Chramer merket seg at andelen fiskefileter som ble eksportert i februar aldri har vært høyere. Den totale produksjonen i februar var på 78 522 tonn, ned 3%, med inntekter på 9,1 milliarder norske kroner, en økning på 5% fra samme periode i fjor. Fiskefileter sto for den høyeste andelen av total eksport forrige måned. Sjømatanalytiker Paul T. Aandahl uttalte at i termer av verdi, utgjorde fiskefileter og annen bearbeidet laks 30% av eksporten.
Farene bak den rosenrøde rapporten
Imidlertid avslører en nærmere undersøkelse av dataene mange farer som lurer bak denne rosenrøde rapporten. Som en av Norges største sjømateksportmarkeder, opplevde Storbritannia varierende grader av nedgang i kjøp på tvers av nesten alle varianter i fjor. Forbrukerne har, midt i den stigende inflasjonen og økende levekostnadene, måttet begrense sine utgifter til høyprisede varer som sjømat.
I mellomtiden står tilbudssiden overfor alvorlige utfordringer. I 2024 er det prognosert at produksjonen av atlantisk torsk og hyse vil avta med henholdsvis 17% og 14%, noe som ytterligere vil forverre den globale sjømatmangelen. Dette kan ikke bare føre til økte priser og intensivere etterspørselsnedgangen i tradisjonelle markeder som Storbritannia, men også påvirke inntektene til norske fiskere og oppdrettere.
På den annen side er russisk sjømat, på grunn av sanksjoner, ventet å etterlate store hull i markedene i USA og noen europeiske land, og gir en mulighet for eksportører fra andre regioner. Imidlertid kan den dårlige omdømmen til russisk sjømat blant den britiske befolkningen bli en ny hindring for land som Norge som søker å tappe inn i dette markedet.
Forbrukerne Kan Justere Vanene Sine
Forbrukerne kan møte utfordringen med synkende forbruk på grunn av økende priser på sjømat, spesielt i store markeder som Storbritannia. Med stigende priser på sjømat, kan forbrukerne revurdere sine kjøpsbeslutninger, vurdere å redusere forbruket av sjømatprodukter eller søke mer rimelige alternativer. Globale tilbudsproblemer kan ytterligere forverre prisstigningen, legge til forbrukernes økonomiske press og oppmuntre dem til å være mer forsiktige med sine sjømatkjøp. Derfor kan forbrukerne måtte justere forbruksvanene sine i møte med økende priser på sjømat og utforske andre levedyktige alternativer for å møte sine kostholdsbehov.
Fiskere og oppdrettere Står Overfor Komplekse Situasjoner
For det første drar de nytte av økende sjømatpriser, noe som fører til økt inntekt. Med økningen i sjømatpriser kan fiskere og oppdrettere få høyere priser, og dermed øke inntektene sine. Dette er en positiv utvikling for dem, som forbedrer levekårene og øker livskvaliteten.
Imidlertid kan produksjonsnedgangen samtidig påvirke inntektene til noen fiskere, spesielt for arter som atlantisk torsk og hyse. Med produksjonsnedgangen kan fiskere kanskje ikke fange nok fisk, noe som resulterer i redusert inntekt. Dette kan særlig påvirke økonomien til de som er avhengige av disse artene for fiske.
Eksportører Står Overfor Doble Utfordringer
For det første står de overfor utfordringen med synkende forbruk i store markeder som Storbritannia. Ettersom sjømatprisene stiger, noe som fører til redusert ønske hos forbrukerne om å kjøpe, kan eksportører oppleve redusert etterspørsel i markeder som Storbritannia. Dette påvirker eksportørenes salg og markedsandel direkte, og kan potensielt føre til redusert inntekt.
For det andre må eksportører aktivt utforske nye markeder for å imøtekomme utfordringene med økende global konkurranse. Gitt den stadig tøffere konkurransen i sjømatmarkedet, må eksportører søke nye markeds muligheter for å diversifisere risiko og sikre fortsatt forretningsvekst. Dette kan innebære å utvikle nye målmarkeder, utvide utenlandske partnerskap og styrke markedsføring og promotering for å øke produktets synlighet og salg i nye markeder.
Derfor må eksportører tilpasse seg fleksibelt til markedsendringer mens de stadig søker nye forretningsmuligheter og markeder for å sikre sin konkurranseposisjon og vedvarende vekst i det globale sjømatmarkedet.
For Foredlingsbedrifter
For det første drar de nytte av den økende andelen eksport av bearbeidede produkter. Med den økte andelen bearbeidede produkter i sjømateksporten vil foredlingsbedrifter kunne sikre flere eksportordrer, og dermed utvide markedsandelen og øke inntektene. Dette er en positiv trend for foredlingsbedrifter, ettersom bearbeidede produkter vanligvis har høyere merverdi, og gir større fortjeneste.
Imidlertid kan global tilbuds mangel føre til økte råvarekostnader. Hvis sjømatråvarer er knappe, kan foredlingsbedrifter måtte betale høyere priser for å skaffe de nødvendige råvarene. Dette kan øke produksjonskostnadene for selskapene, redusere fortjenestemarginene og potensielt kreve prisjusteringer for å takle kostnadspresset. Derfor, mens den økende andelen eksport av bearbeidede produkter bringer noen fordeler til selskapene, forblir global tilbuds mangel en potensiell risikofaktor som selskapene må følge nøye med på og håndtere.
Kontinuerlige Innsatser Kreves fra den Norske Regjeringen og Sjømatindustrien
For å opprettholde Norges ledende posisjon i sjømatindustrien, må den norske regjeringen og sjømatindustrien fortsette å gjøre felles innsatser. Den norske regjeringen må ta en rekke tiltak for å støtte utviklingen av sjømatindustrien. Disse tiltakene kan inkludere å gi økonomisk støtte for å hjelpe bedrifter med å tilpasse seg markedsendringer og utfordringer, fremme stabil utvikling av sjømatindustrien. Videre er det nødvendig å styrke internasjonale handelsforhandlinger for å utforske nye markeds muligheter, utvide utenlandske partnerskap og øke sjømateksporten.
Regjeringen kan også ta tiltak for å fremme sjømatforbruket innenlands, for å redusere overavhengigheten av eksportmarkeder. Ved å fremme forbrukernes bevissthet og forbruk av innenlandsk sjømat, kan regjeringen gjennomføre opplysningskampanjer for å øke befolkningens bevissthet og tillit til norsk sjømat. I tillegg kan regjeringen oppmuntre serverings- og detaljhandelssektoren til å øke tilbudet og fremme av sjømatprodukter, lansere promoteringstiltak og stimulere forbrukernes interesse for å kjøpe sjømat. Gjennom disse tiltakene kan regjeringen fremme utviklingen av det innenlandske sjømatmarkedet, redusere overavhengigheten av eksportmarkeder og forbedre stabiliteten og bærekraften til den norske sjømatindustrien.
Norge er kjent som «Havlandet», og utviklingen av sjømatindustrien er en videreføring av denne tradisjonen. Bare ved å ta i bruk omfattende strategier kan Norge sikre stabiliteten og vitaliteten til denne bærebjelkeindustrien, og bringe inn ny vitalitet.
